Search results
Håkon III Sverresson (norrønt: Hákon harmdauði Sverrissun) (født 1182 i Nidaros (?), død 1. januar 1204 i Bergen) var konge av Norge fra 1202 til 1204 etter at faren kong Sverre Sigurdsson døde den 9. mars 1202.. Håkon var Sverres sønn med en ukjent frille [3] og birkebeinenes kongsemne, utpekt til konge på et hirdstemne i Nidaros i 1202 og hyllet på Øyratinget seinere på våren.
Håkon Sigurdsson Herdebrei (även kallad för Håkon II Herdebrei), [1]; född 1147, död 7 juli 1162, var kung av Norge 1159-1162. Håkon, med tillnamnet Herdebrei (axelbred), var son till kung Sigurd Munn. När fadern och farbrodern kung Öystein Haraldsson dog sattes den unge Håkon som kung av deras anhängare.
Haakon Jarl autor: Christian Krohg Haakon Sigurdarson (Haakon II, Haakon Jarl) (staronordijski: Hákon Sigurðarson, norveški: Håkon Sigurdsson) (cca. 937 – 995) bio je de facto vladar Norveške od 975. do 995. [1]Haakon je bio sin Sigurda Haakonssona, jarla Ladea i vladara Trøndelaga i Hålogalanda.Majka mu je bila Bergljot Toresdatter, kćer Torea Ragnvaldssona, jarla Morea.
Haakon II Sigurdsson (1147 – 7 July 1162), also known as Haakon Herdebrei meaning Haakon Broadshoulder, was King of Norway from 1157 until 1162 during the civil war era in Norway. [1] Biography. His nickname, Herdebrei, means broad-shouldered, which he was called because of his big size for the age, and unusual broad shoulders.
Håkon 3. Sverresson var norsk konge frå 1202 til 1204. Han var son av kong Sverre, og etter at faren døydde, blei Håkon anerkjend av birkebeinarane og vald til konge på Øyratinget. Håkons viktigaste embetshandling var heimkallinga av dei landflyktige biskopane sumaren 1202 og det påfølgjande forliket mellom kyrkja og kongedømet.
Fra norsk Wikipedia: «Håkon Sigurdsson Ladejarl (norrønt: Hákon hlaðajarl Sigurðarsun) også Håkon Jarl den Mektige (norrønt: Hákon jarl inn ríki) (* desember ca. 935 - † februar 995), var jarl av Norge og fungerte i praksis som norsk konge fra ca. 970 til 995.
En 970, su muerte fue vengada por el hijo de Sigurd, Håkon Sigurdsson, quien se había aliado con el rey de Dinamarca, Harald Blåtand. Sigurd tuvo a Kormákr Ögmundarson como escaldo real. Fragmentos de la obra de Kormákr sobre Sigurd Håkonsson, Sigurðardrápa , se conservan en Skáldskaparmál y Heimskringla .
